HOME STUDY: CONSIDERED THINGS
Paul West og Michelle Bower-West er grunnleggerne av Considered Things, et designhus og levende galleri i East London. Hjemmet deres – et georgiansk byhus fra 1717, en bygning som en gang ble reddet fra riving – er både stedet der de bor og der mange av idéene deres tar form. LAYERED besøkte Paul og Michelle for å fotografere den nye Barley-kolleksjonen og samtale om lag på lag, historiefortelling og hvordan man skaper hjem som føles genuint levd i.
"Vi tiltrekkes av det avskalte og tilbakeholdne – gjenstander fri for overflod, skapt med omtanke og tydelig intensjon. Design utformet for å leves med, brukes og verdsettes hver dag."
Fortell om huset. Hva var det som fikk dere til å falle for det?
Paul: Det var det eldste huset som lå ute på markedet akkurat da, og så fort vi steg inn kjentes det nesten magisk. Huset ble bygget i 1717 og reddet fra riving av den ideelle organisasjonen Spitalfields Trust på 1990-tallet. Proporsjonene, panelene, alle detaljene var ulikt alt annet vi hadde sett.
Michelle: Det var en mørk og regnfull dag, men så fort vi lukket døren bak oss, kom det en følelse av ro og trygghet. I begynnelsen hadde vi bare et teppe, en stol og høyttalere. Men vi følte likevel tidlig at dette var hjemmet vårt.
Hva er det første dere tenker på når dere skal skape følelsen i et rom?
Paul: Vi forestiller oss de hverdagslige øyeblikkene som kommer til å utspille seg der. I et så gammelt hus handler det om å ta vare på det som allerede finnes, snarere enn å forandre for forandringens skyld.
Hvordan inspirerer reisene deres det dere tar med hjem?
Paul: Nesten alle stedene vi besøker, setter spor. I det siste har det vært Japan, Belgia, Frankrike og Italia – steder som har formet måten vi ser på kunst, design, håndverk og hverdagens ritualer.
Vi tiltrekkes av enkelhet, tilbakeholdenhet og tidløshet – gjenstander som ikke er overdekorerte, men skapt med omtanke, ettertanke og følelse. Ting som er laget for å brukes, leves med og verdsettes, hver dag.
Steder som Kettle's Yard i Cambridge og Kawai Kanjiros hus i Kyoto har hatt spesielt stor betydning for oss. De viser hvordan et hjem kan være mer enn en samling vakre gjenstander – det kan også formidle en annen måte å leve på.
Vi tar nesten alltid med oss noe hjem fra reisene våre – keramikk, tekstiler, redskaper, bøker eller mindre gjenstander som bærer med seg minnet om et sted. Som oftest bare så mye som får plass i håndbagasjen vår.
Hvilken gjenstand i hjemmet deres bærer på den mest spesielle historien?
Michelle: En bronseskulptur som vi fant under bryllupsreisen vår, i et lite galleri i utkanten av Tokyo. Den er skapt av en japansk skulptør som utdannet seg hos Rodin i Europa. Vi ble tiltrukket av den med en gang, men gikk likevel ut på en spasertur for å tenke oss om. Da vi kom tilbake, visste vi at den skulle bli med oss hjem. Det føltes nesten merkelig å ta den tilbake til Europa – den hadde jo en gang forlatt kontinentet for Japan. Men så fort den fikk sin plass her hjemme, føltes det som om den alltid hadde hørt hjemme her.
Dere har nylig begynt å utforme egne gjenstander, blant annet lamper. Fortell om prosessen.
Paul: Ofte begynner det med et behov – vi leter etter noe, men finner aldri riktig det vi ser etter. I det siste har vi laget lamper av antikke syltekrukker, der det praktiske får spille sammen med det vakre. For oss skal lampen være like tiltalende når den er slukket som når den er tent. Design er ikke til for å stå på en pidestall – den er til for å brukes og verdsettes, hver dag.
Michelle: Gjenstandene må være praktiske, men de skal også gi glede.
Hva betyr "layering" (lag-på-lag) for dere?
Paul: Vi bor i et hus som er over 300 år gammelt, men vi har aldri forsøkt å gjenskape et hjem fra den tiden. Her finnes gjenstander fra alle mulige epoker, og likevel føles alt sammenhengende fordi det alltid finnes en forbindelse mellom tingene – tresortene, formene, detaljene. Et bord fra 1950-tallet kan like gjerne spille sammen med en georgiansk stol. Og ingenting er noensinne statisk; vi flytter rundt på ting etter årstidene og i takt med at livet forandrer seg.
Michelle: For meg handler layering like mye om en gjenstands historie og fortellingen bak den. Når noen legger merke til noe og man får fortelle historien om det, skapes det også et nytt lag – en dypere følelse av tilknytning.
Hva betyr "hjem" for dere?
Michelle: Et trygt sted – det du begynner dagen i, og det du alltid vender tilbake til. Noe levende og foranderlig.
Paul: En samling av historier, idéer og øyeblikk som til sammen former det livet vi faktisk lever.
